Mine løpesko

Der er lett å bli utstyrsfreak. Spesielt i sykling eller langrenn. Men også i løping kan man ta av med alskens utstyr.

Men det som til syvende og sist faktisk betyr noe, er skoene. Men også på dette feltet blir man veldig fort forført av markedsføringens mumbo jumbo, og man tror konstant at man virkelig trenger de og de skoene, fordi de gir deg så sinnssykt mye bedre respons og boost og løpsfølelse. Slapp av. Det er bare markedsføring. Likevel, det er digg med nye sko. Det er digg å lese alle bloggene og anmeldelsene. Det er vel litt som smågodt: kunstige greier, men ganske uimotståelig.

Så her er min personlige vurdering av min personlige løpeskopark, i et forsøk på å unngå de verste frasene fra markedsavdelingene.


Inov8 X-Talon 212

Vekt: 212g 

Mitt bruksområde: Utelukkende motbakkeløping, kortere turer.

Karakterisikk: Lette! Godt grep. Veldig tynn såle. Knottene under slites raskt. Ingen demping whatsoever.

Disse skoene klistrer seg til steinene. Det er som å ha tråkket i noe seige greier. Kjempebra grep. Er det vått, duger de like lite som andre sko. Da må man ta det med ro uansett. 

Både "tynn såle" og "ingen demping" kan listes opp som bra og dårlig. Man må se på bruksområdet. Dette er ikke en sko man tar med på asfalt, og i mindre grad på lengre turer, og aller helst ikke på lengre turer i fjellet. Grunnen er at alle steiner og skarpe kanter kommer rett opp i foten under sålen. Jeg blir rett og slett litt øm og "sliten" i fotbladet av å bruke disse skoene over lengre distanser i ulendt terreng. Det er fullt mulig å bruke de over lange distanser f.eks. på mykere underlag, f.eks. sti, men det totale fraværet av demping gjør at jeg står over disse turene med X-Talon 212.

Men de fungerer flott til sin primære oppgave: Ta meg raskt oppover. De aller fleste treningsturene de siste årene har gått fra huset vårt i Fossmark og rett opp mot Fossmarksetre eller mot Fossdalen. Man får fem-seks hundre høydemeter rett i fleisen. Og i motbakkene er det overhodet ikke behov for demping. Bare minst mulig vekt og best mulig grep, og da funker disse skoene bra.

Etter mange turer der skoene er blitt våte og deretter tørket, synes jeg de fliser seg litt opp i sålen og i overgangen til overdelen. Kanskje naturlig, men jeg synes ikke det virker som om disse skoene kommer til å vare veldig lenge. Dog, resten av konstruksjonen virker bra. Ingen tegn til de vanlige symptomene med lær som løsner fra såle i limte partier.

De sitter nogenlunde bra på foten min (men ikke optimalt), også i ulendt terreng der krefter virker litt i alle retninger. Min fot er smal, og disse skoene virker smale.

Dom: Hurra for disse skoene.


Saucony Triumph 9

Vekt: 309g 

Mitt bruksområde: Utelukkende asfaltløping.

Karakterisikk: Helt nøytrale. God demping. Behagelige. Stabile.

Typiske mengdetreningssko. Egentlig er det ingenting å si om disse skoene, og det er ment som et kompilment. Jeg bruker de på asfaltturene når det er snø i terrenget (ellers løper jeg så å si aldri på asfalt), og når jeg ikke har noe å si om skoene, så er det fordi de bare fungerer uten å gjøre noe nummer ut av seg. Det kjennes ut som om dempingen er god nok for meg. De verken hindrer eller hjelper meg frem på foten. Jeg er en naturlig midt/forfotløper som ikke bruker hælen i spesielt stor grad (bortsett fra i nedoverbakker eller når jeg blir tilstrekkelig sliten). Og det mener jeg ikke som skryt, det bare er sånn, etter at jeg i min ungdom lærte at man skulle "treffe med hælen og rulle over hele foten", og ødela knærne, så har jeg de siste 20 årene helt naturlig "beskyttet" knærne ved å løpe lett på midt/forfoten. 

Jeg tok med disse skoene ut i terrenget en dag. Der var de nesten ubrukelige. Null grep og enhver sideveis bevegelse fikk foten til å segle ut mot kanten av skoen. Så min fot er kanskje litt for smal for denne modellen, men det spiller ingen rolle overhodet når man løper rett frem på flat asfalt, da er de trygge og stabile. 

Et lite apropos er at de, som de fleste asfaltsko, har et tynt nettingovertrekk for å minske vektene og gjøre skoene luftige. Siden jeg bruker skoene mest om høsten og vinteren, føler jeg at vinden og kulda trenger rett inn i foten. Men det gjør ikke noe på mine beskjedne timesturer. En god ullsokk hjelper mot kulde, og neoprensokker hjelper veldig bra hvis det er tungt regn eller slapsete.

Dom: Jøssda til disse skoene.


Salomon S-Lab Sense Ultra

Vekt: 220g

Mitt bruksområde: Allround i terreng, lange og korte turer, motbakke.

Karakterisikk: Lette, kule, sitter veldig godt på foten, adekvat demping, adekvat grep, stramme-snøring.

Noe dyre var de jo, men sko er markedsføring, og disse skoene hadde meg før jeg kom i butikken, mye på grunn av den kule designen og fyldige og meget gode reviews, for eksempel i denne (sponsede) bloggen. Jeg var ute etter et par sko som kunne dekke gapet mellom de rene motbakkeskoene og asfaltskoene mine, særlig siden vi hadde flyttet, og løpeterrenget mitt så en del annerledes ut. Ut fra boligfeltet på Stanghelle går de fleste turene i mikset terreng, litt asfalt, noe grusvei, men med klar overvekt på ulendte skogs- og fjellstier.

Derfor ville jeg ha en allround terrengsko som også tålte noen kilometer på asfalt, som altså hadde en viss demping, og en såle som ikke ble like fort slitt som på Inov8-skoene. Jeg dro til Löplabbet i Bergen og prøvde en del modeller. Løp litt på mølla og gjorde de vanlige øvelsene. Så endte jeg opp med Adidas-skoene under. Det var nok et bomkjøp. Det var Salomon-skoene jeg skulle kjøpt. Mer om det under.

Når jeg nå endelig har prøvd ut Salomon S-Lab Sense Ultra-skoene en stund, kan jeg bare si at disse skoene oppfyller de fleste av mine behov. De sitter først og fremst veldig tett rundt hælen og resten av foten. Det er det viktigste kriteriet mitt i terrenget, spesielt i ulendt terreng. Jeg stramme-snører de én gang før jeg begynner, deretter tenker jeg ikke mer på snøringen underveis. Deilig! De er også lette, på nivå med Inov8-skoene. De trekker ikke vann og føles ikke skvisete når de blir våte. Dempingen er helt grei, jeg tåler noen strekninger på hardere underlag i løpet av en tur.

Det som kanskje kan forbedres litt med disse skoene, er grepet. Ikke at det er dårlig, på tørr stein har jeg ikke noe å klage på. Men blir det fuktig, sklir jeg godt. Men er det noen sko som sitter på våt stein? Jeg ser Icebug har noen modeller som skryter av bedre grep enn konkurrentene, men jeg har ikke prøv disse. Uansett, det føles som om grepet et ett hakk ned fra Inov8-skoene og et halvt hakk ned fra Adidas-skoene under.

Dom: Baby! til disse skoene.

Adidas Adizero XT 4

Vekt: 300g 

Mitt bruksområde: Jevnt terreng, reservesko.

Karakterisikk: Forholdsvis bra grep, grei demping.

Som nevnt over, disse skoene endte jeg med etter testing hos Löplabbet i Bergen. Jeg holder ikke noe i mot betjeningen for rådene de ga, og skoene virket som det beste valget der og da. Men ute i terrenget, spesielt i ulendt og bratt terreng nedover, da fikk jeg meg en overraskelse av det negative slaget.

For det første, disse skoene er litt for brede for min fot. Foten forskyver seg en anelse når bevegelsene blir sideveis. Ikke bra. For det andre, de er kuttet i en høyde som gnager inn rett under ankelen min når jeg løper nedover. Det holder jeg ikke i mot skoen - det er bare kombinasjonen av denne skoen og min fot som likevel ikke var ideell. Det er sånn man finner ut når man begynner å bruke skoene seriøst.

Jeg vil også si at disse skoene er markedsført utrolig bra, og da en eller annen på United Bakeries-laget til Alsgaard skrøt hemningsløst av skoen, så falt valget mitt på disse. De markedsføres som en lett og minimalistisk løpesko med god respons i mellomsålen, bla bla bla. Men de er faktisk ikke lette. De er like tunge som asfalt-flytebryggene mine. Uansett, det gjør ikke noe for treningens del. Etter å ha forlest meg på markedsføring, følte jeg at de var utrolig lette.

Som sagt, disse skoene blir ikke med på terrengturene mine i fjellet. Til det er de for ustabile på min fot. Men det er et bruksområdet jeg ikke har dekket, og det er typisk terrengturer på jevnt underlag, som grusveier og godt opptråkkede stier. Her tror jeg disse skoene vil komme til sin rett hos meg. Bare synd det ikke finnes mye av slikt terreng her på Stanghelle.

Dom: Tja til disse skoene.