Lage energibar selv, level 1

Jeg kjenner følelsen dessverre altfor godt. Jeg trener langrenn eller går et sjeldent renn. Den første halvtimen er jeg helt på topp. Den neste er helt grei. Men så skjer det noe. Etter halvannen time skjønner jeg at jeg har slurvet med energi-inntaket. Musklene blir stive, jeg begynner å fryse, kroppen føles tom. Hjernen sier: Bare legg deg ned, det er ingen som bryr seg. Heldigvis er treningen over omtrent på denne tiden. Men skirenn er sjelden over etter halvannen time. Det varer som regel to til tre eller fire timer. Da er det helt kritisk å sørge for å innta nok næring underveis, og det helst før man blir slapp og sulten og tørst.

Men så er det det da, at jeg sjelden får ned noe av det som serveres på drikkestasjonene. Bolle? Joda, en bit i munnen, og den varer og varer, jeg tygger og tygger og må tilslutt presse den ned med store kvelningsfornemmelser. Banan? Tja, får kanskje ned en liten bit. Gel? Pføy. På tide å trene på dette også, finne ut hva som fungerer. Steg 1: Lage noen delikate energibarer selv.

Jeg søkte litt på internett og endte opp med å modifisere en oppskrift fra denne bloggen. Siden jeg i matlaging og oppussing (og dessverre i trening) sjelden har tålmodighet eller presisjon nok til å følge oppskrifter helt nøyaktig, slumset jeg sammen en del ingredienser vi hadde i huset, omtrent slik:

Bjørns energibar, ferdig avkjølt, klar til oppdeling.

Bjørns energibar

"Våte" ingredienser:
1/2 boks peanøttsmør
1/2 boks honning
En plate kokesjokolade
Omtrent en desiliter rapsolje

Tørre ingredienser:
Noen never puffet havre
En pose tranebær
En pose med tørkede bananskiver
Noen never mandler
Noen never kokosmasse
Litt kanel

Alt det tørre moste jeg i en kjøkkenmaskin, én ingrediens ad gangen (minus kanel, kokos og havrepuff). De "våte" ingrediensene hadde jeg i en kjele på plata til det hadde smeltet til en god gjørme. Så blandet jeg det tørre og det våte, og hadde i litt mer olje til massen ble temmelig klissete. Jeg prøvde å helle massen over i en langform med bakepapir, men den var for fast. Dermed spadde jeg den over i en form og klappet alt sammen til en slags flat firkant i formen.

Jeg stekte hele greia i ovnen på ca. 150 grader en stund (ca 10 minutter, slik det står i den originale oppskriften), men syntes den fortjente litt lenger tid i ovnen, så jeg satt ned varmen til 100 grader og skrudde på varmluftsvifta i ovnen. Der ble den stående i 20 minutter til.

Etter noen timers avkjøling nådde jeg level 1. Jeg skar hele "kaka" opp i biter (det gikk helt greit å skjære den opp, den var fast og fin) og puttet bitene i plastbokser som jeg delvis frøs ned og delvis plasserte i kjøleskapet. Smaken? God nok til å like bitene, men ikke god nok til å mumse den på lørdag kveld. Dvs., blir jeg desperat nok, så kommer det nok noen energibarer ut av kjøleskapet.

Level 2? Det er å klare å ta til meg disse barene underveis i et renn eller et løp. Foreløbig har jeg kun hatt noen biter med på kortere treninger og tatt noen biter i ny og ne. Men ikke i full fart, og ikke i en økt som varer lenger enn en time. Så ildprøven gjenstår.