onsdag 2. mars 2011

Mellerunden 2011

Sist søndag (27/2-11) fikk jeg dekket behovet mitt for å slite meg gjennom 44 kilometer på ski så fort jeg kan. Her er en liten rapport fra Mellerunden 2011.

Det har seg slik at jeg har hatt pappapermisjon i to måneder (jan/feb), og hva gjør pappa da? Trener. Jeg har trent tilsammen 25 timer fordelt på 22 økter, i følge treningsdagboken. De fleste øktene har vært på ski, noen få har vært styrketrening på min custom Bråsterk-maskin. Jeg stilte altså, til meg å være, forholdsvis bra trent. Men skjebnen ville ha det til at denne helga i Valdres, da deltok jeg på en svært trivelig hyttetur i Grøslia med mine gode venner Geir, Njål, Kyrre, Bengt, Per, Håvard og Finn. Jeg ankom hytta fredag ettermiddag og var sugen på en skitur med én gang. Jeg hastet ut uten mat i kroppen og gikk den fine 18 km lange runden rundt Skardåsen. Det samme gjorde jeg lørdag, men da i litt mer bedagelig tempo.

Resultat: sliten. Jeg skulle jo hvile meg opp et overskudd før løpet! Søndag gikk starten. Jeg stilte meg midt i startfeltet med ca 20 meter frem til startstreken. Starten gikk i svak oppoverbakke. Det er helt sant: Jeg var skikkelig kjørt FØR jeg nådde startstreken. Så ventet 5 km oppoverbakke, der jeg kun gikk i kø og forbannet mitt eget overmot (hvorfor skal jeg plage meg slik?), før det løsnet litt de neste fem kilometrene ned til Grøslia, der heia-hytte-gjengen sto og hytte-heiet.

Heldigvis og takk og pris hadde jeg fått med min gode venn Ragnvald Reed fra Milsluker'n på dette rennet, og han forsynte meg med et par meget gode Atomic-ski. De glei bra og de satt i motene. Derfor fikk jeg en rimelig enkel reise på de flate partiene frem til 20 km. Jeg ble tatt igjen av nr. 151, Fredrik Sandnes, en fyr i klassen 40-44 som gikk stabilt og fint på skiene. Heng på han! tenkte jeg, og det gjorde jeg. Jeg staket litt fra ham innimellom, men han dro meg fint over fjellet. Vi havnet i en gruppe som gikk litt for rolig, og etterhvert, over løypas høyeste punkt på 25 km, sprengte vi gruppen og holdt mer eller mindre følge videre.

Men opp mot 36 km sleit jeg. Jeg gikk nesten tom. Se høydeprofilen på kartet. Oppe på flatene seilte nr. 151 i fra, og kroppen min sa: Legg deg ned. Ikke gå videre. Men jeg gikk videre, fikk meg et glass styrkedrikk på drikkestasjonen der oppe, og staket ham faktisk i kapp på vei mot mål. Jeg følte meg så pigg på slutten at jeg råstaket forbi ham og sprang opp en liten fiskebeinsmote. Men akk. Krampe i begge lårene som takk for det. Han dro fra meg de siste metrene likevel og slo meg med fem sekunder. Men takk for følge, Fredrik! Jeg kom inn på 3.05, og neste år skal jeg bryte 3-timersgrensen, garantert! De beste gikk forøvrig på ca. 2.30.

Her er forøvrig resultatene. Legg merke til at jeg fikk 1/3-delspremie i klassen min, et gavekort på 150,- hos GSport. Ikke verst. Jeg som aldri har fått noe premie før. Min hytteturkamerat Kyrre Bakka kom forøvrig i mål 20 minutter bak meg på 3.25, og det er høyst respektabelt for en tannlege og trebarnsfar. Imponerende er det også at min gode venn Ragnvald Reed vant M45-49 på en dårlig dag, mens broren hans, Lars, vant M40-44. Begge gikk under 2.30. De er noen hardhauser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar